Om timing av vevstypeutredning:

Selv om utredningen før transplantasjon er godt standardisert med hensyn til hvilke undersøkelser som skal utføres er det tydelig at man går frem på forskjellig vis. Noen gjør HLA-typing med familieutredning på et tidlig stadium mens andre ser ut til å ha det som siste post i utredningen. Jeg vil slå et slag for at det bestilles tidlig!
Dessverre har vi periodevis lang ventetid for HLA-typing, men bestiller du typingen tidlig rekker du gjøre andre ting imens. Venter du til resten av undersøkelsene er bortimot ferdige risikerer du og pasienten å måtte vente lenger enn nødvendig på familietransplantasjon eller påmelding på venteliste.
Også vi på IMMI kommer i tidsklemme. Vi mener nemlig alle pasienter fortjener en skikkelig vevstypeimmunologisk utredning før transplantasjon. Og det innebærer ikke bare at vi vil ha to separate ABO- og HLA-typinger av pasienten og evt. donor. Vi mener også at det må være utført to separate crossmatch-undersøkelser og minst en antistoffscreening (PRA-undersøkelse).
Kravet om ABO-forlikelighet mellom giver og mottaker er absolutt, mens vi ikke opererer med noe minstekrav til HLA-forlikelighet. Derfor kunne man lett tro at denne vevstypingen ikke er så vesentlig. Resultatene tilsier likevel at der man har flere potensielle givere er det mye å oppnå ved å velge den best forlikelige donor.
Men den delen av utredningen som lettest får konsekvenser er et eventuelt funn av antistoffer. Og til en adekvat utredning der funnene indikerer mulige HLA-antistoffer MÅ vi ha nok tid! Oftest vil vi trenge nye prøver og måtte gjøre forskjellige krumspring for å avklare om det er reelle HLA-antistoffer. Kanskje betyr det at påtenkt donor må utgå, eller kanskje må pasienten forbehandles, noe som tar tid. Den nest verste konsekvens av mangelfull utredning er at en transplantasjon må avlyses dagen før den var planlagt. Det betyr unødig reise for pasienten og tapt operasjonskapasitet for det nasjonale program. Den verste konsekvens, med hyperakutt eller akselerert rejeksjon, tror vi helst at vi skal klare å forhindre ved den siste crossmatchen. Men risikoen kan reduseres dersom vi kan gjøre tilstrekkelige forhåndsundersøkelser!
Vår antistoff-screening er en svær og komplisert affære. Den kan ikke utføres hver dag eller hver uke, derfor må dere innrømme oss tid så vi kan rekke minst en screening for enhver pasient som ønskes transplantert. Det er uforsvarlig praksis å transplantere en som ikke er screenet. Om det tildeles en transplantasjonsdato før screeningresultatet foreligger risikerer man en forstyrrende overraskelse. Riktignok vil det oftest vise seg at screeningen er negativ, men de få ganger den er positiv skapes det problemer og usikkerhet og et sterkt tidspress. En slik praksis kan ingen være tjent med!
Når det gjelder pasienter som skal på ventelisten har vi selv kontrollen med at pasienten ikke settes på listen før adekvat utredning er gjort. Sen utredning vil da føre til at det går ekstra tid fra pasient og nefrolog tror pasienten er meldt til han virkelig er det. Og det er det faktisk opp til utredende nefrolog å unngå.
De negative konsekvenser av sen vevstyping er størst ved living-donor transplantasjon, men også merkbare for de som skal på ventelisten. Selv om en gjennomført politikk med tidlig bestilling av typing kan tenkes å medføre noe flere typinger enn absolutt nødvendig, f.eks. fordi det underveis viser seg at pasienten ikke er transplantabel, tror jeg det utgjør en mindre belastning for IMMI enn om vi stadig skal bringes i tidspress.

Torbjørn Leivestad