Innskjerping av praksis for retyping og antistoffscreening

Behovet for retyping før living-donor transplantasjon.

Kravet om at det skal foreligge to separate typinger av pasient og donor kan synes unødvendig ettersom vi ikke lenger opererer med minstekrav til HLA forlikelighet mellom giver og mottager. Derimot er kravet om ABO forlikelighet absolutt og vårt institutt har ansvaret for å påse at dette er tilfredsstillende avklart. Fordi det alltid vil være en viss risiko for feiltyping, og en trolig noe større risiko for forbytninger og skrivefeil, vil det være medisinsk uforsvarlig å avstå fra kravet om to uavhengige undersøkelser.

I forbindelse med typing undersøkes også pasienten for HLA antistoffer, både spesifikt mot påtenkt donor (cross match) og mot HLA antigener generelt (screening). Positive funn her vil være avgjørende for om transplantasjonen kan gjennomføres, eventuelt forutsetter spesiell forbehandling. Ved slike undersøkelser er risiko for falsk positive eller falsk negative reaksjoner større, og det vil ofte være behov for supplerende undersøkelser for å si i hvilken grad funn skal påvirke kliniske beslutninger. Kravet til tilfredsstillende utredning bør ikke settes lavere for mottaker av living-donornyre enn for pasient på venteliste for nekronyre!

Går det også en del tid mellom undersøkelsene og innleggelse, kan pasientens antistoffstatus ha endret seg slik at man får en overraskelse ved innleggelsen. Derfor bør det sendes ny prøve til screening, eventuelt også gjøres ny crossmatch, hvis retyping skjedde et år før transplantasjonen blir av. Spesielt om pasienten skulle ha vært operert og/eller ha fått blod i mellomtiden.

Av hensyn til utnyttelse av operasjonskapasitet ved kirurgisk avdeling, er det uheldig dersom planlagte transplantasjoner må utsettes p.g.a. at det oppstår usikkerhet om den immunologiske utredning. Det er også meget kjedelig vis a vis pasient og donor. At det kan være en viss risiko for å oppleve dette må man nok akseptere, men jeg  finner det vanskelig å godta at det kan skje fordi kolleger ikke følger retningslinjene.

Fra IMMIs side vil vi derfor hevde at det ikke skal tildeles dato for familietransplantasjon før retyping av pasient og donor er utført, slik at faglig tilfredsstillende utredning alltid kan være sikret.

Serumprøve ved påmelding og re-innmelding til nekrotransplantasjon.

Når en pasient tas opp på nyremøte for slik melding vil vi sjekke om vi har tilstrekkelig fersk screening av pasienten og et serum som er mindre enn tre måneder gammelt, mindre enn en måned for PRA-positiv pasient. Nyreseksjonens lege tar slike påminnelser med i sitt notat, og standardbrevet til avdelingene minner om behovet. Men en påmelding blir ikke reelt effektuert før det etterspurte serum er i hus, uansett hvilke standardbrev dere og pasientene har fått! Og det tar noen ganger urimelig lang tid før blodprøve kommer.

Vi har derfor startet en ny praksis: også fra IMMI sender vi et brev, vanligvis stilet til Nefrologiregisterets kontaktperson på stedet, der det presiseres at påmeldingen ikke blir effektiv før blodprøve er kommet. Internt har vi en rutine hvor det blir sjekket om prøve er kommet så påmeldingen ikke skal bli liggende på is lenger enn nefrologen legger opp til.

For øvrig hender det at en pasient blir akseptert for påmelding på nyremøtet "etter retyping" eller "etter typing og retyping" når alt annet er i orden. Også da må man være klar over at intet blir effektuert før retyping er gjort og pasienten har vært screenet minst en gang. Vi har screening ca. en gang i måneden, så det kan ta tid før slike påmeldinger blir effektive!

Torbjørn Leivestad — i egenskap av transplantasjonsimmunolog.