Nyremedisinsk virksomhet i Helse-Nord.
Jeg
har jobbet ved Nordlandssykehuset i Bodø i årene 1998 – 2003. I en stor del av denne perioden har jeg
hatt stort faglige utbytte av å jobbe sammen med overlege dr. Bjørbæk innenfor
den nefrologiske virksomheten ved dette sykehuset. Nå har jeg gleden av å jobbe i det nefrologiske miljø ved
Universitetssykehuset i Nord-Norge, som ledes av overlege dr. Ingrid Toft.
Poenget
med dette innlegget er å skissere hva vi driver med her i nord og jeg håper
dette kan være av interesse for Forumets lesere.
I
Nord-Norge finnes det spesialister i nefrologi ved 3 sykehus. Ved
Nordlandssykehuset i Bodø er det i dag 3 overlegestillinger i nefrologi i Bodø
hvorav 2 er besatt, i flere perioder har det kun vært 1 nefrolog i Bodø. Det er 1 B-gren stilling i Bodø, som er
gruppe II sykehus innen nefrologi. Ved Universitetssykehuset i Nord Norge i
Tromsø er det 4 overlegestillinger i nefrologi og 2 B-gren stillinger, alle er
i øyeblikket besatt. Ved
Hålogalandssykehuset i Harstad er det 1 overlegestilling i nefrologi. Dialysevirksomhet drives ved 9 satellitter i Nord- Norge. I
Finnmark gjøres dialyse i Alta, Hammerfest og Kirkenes. I Nordland gjøres
dialyse i Mosjøen, Mo i Rana,
Sandnessjøen og Narvik, samt på Gravdal og Stokmarknes. Alle
dialyselokalisasjoner I Nordland ligger på sykehus. I Finnmark drives dialyse
på sykehusene i Hammerfest og Kirkenes og på helsesenteret i Alta.
Virksomheten:
Antallet
dialysepasienter (HD/HDF/PD) i Nord Norge (Nordland, Troms og Finnmark) pr 01.01.2004
er 95. I HD/HDF var det 36 pasienter i region Bodø, 8 i Harstad og
33 i region Tromsø. I PD er det 8 pasienter i region Bodø og 10 pasienter i
region Tromsø.
Nyreavdelingen
i Tromsø har beregnet en prevalensøkning
av antall dialysepasienter (HD/HDF/PD)
fra 186 pr million innb. i 2001 til 235 pr million innb. i 2006, dvs en økning
på ca 25% over 5 år. Pr 01.01.04 har vi 221 pasienter pr. million innb. som
behandles med HD/HDF/PD. Det er en
økning på ca 18 %, og således mer en forventet.
I
Bodø ble det i 2003 gjennomført 2231 HD/HDF behandlinger i 2003 mot 1721 i 2002
. I Tromsø ble det gjort 2621
HD/HDF behandlinger i 2003 mot 2829 i 2002. I Harstad ble det gjennomført 1414 HD/HDF behandlinger i
2003 mot 1069 i 2002.
Det
har vært en markant økning i antall behandlinger fra 2002 til 2003 i Harstad og
Bodø. Reduksjon i HD/HDF
behandlinger i Tromsø skyldes nok at flere pasienter etableres i PD flere enn
forventet ble transplantert i 2003.
Nordland
I Nordland er
det Nefrologisk seksjon ved Nordlandssykehuset i Bodø som har ansvaret for virksomheten på satellittene. Spesialistoppfølgningen har inntil i
dag skjedd ved at satellittene har sendt periodiske rapporter for alle dialysepasientene til Bodø hvor de
har blitt gjennomgått av dialyseansvarlig lege der. Ved mer kompliserte
problemer legges pas inn på lokalsykehuset eller sendes til Bodø. Den daglige
oppfølgningen av dialysevirksomheten på satellittene er det dialyseansvarlig
lege på de enkelte sykehus som gjør. Dialysesykepleierne på satellittene har
ved problemer telefonisk kontakt med dialyseavdelingen i Bodø. Nordlandssykehuset i Bodø har
akuttberedskap for dialyse. Beredskapsordningen er ikke organisert i vaktsystem. Den baserer
seg på tilgjengelighet, og fordeles mellom de til enhver tid tilstedeværende
nefrologer. Det gjøres ingen
rutinemessige besøk av nefrolog på dialyseenhetene på lokalsykehusene i
Nordland. Predialytisk behandling
av kronisk nyresvikt i Nordland utenom Bodø-regionen foregår for en stor del på
lokalsykehusnivå. Nyrespesialist
har ingen poliklinisk dager på lokalsykehusene i Nordland.
Troms og Finnmark
I
denne regionen finnes spesialister i Tromsø og Harstad. Sykehuset i Harstad har
ansvaret for sin region. Harstad sykehus har ingen akuttberedskap for
dialyse. Sykehuset i Tromsø har
ansvaret for nyrevirksomheten i Troms og Finnmark, bortsett fra region Harstad.
Ved UNN er det pr i dag seksjonert 7-delt nefrologvakt. Satellittene i Hammerfest og Alta har
daglig kontakt med dialyseavdelingen i Tromsø på dialysesykepleienivå, og
dialyselege i Tromsø har visitt på pasientene rutinemessig. All kommunikasjon mellom satellitter og
moderavdeling skjer via teledialyse. Kirkenes er pt ikke tilknyttet ordningen
med teledialyse men har besøk regelmessig av nefrolog fra UNN. I tillegg har to av legene ved UNN
regelmessige polikliniske dager på sykehusene i Hammerfest og Kirkenes og på
helsesenteret i Alta. De tar seg da av oppfølgningen av nyresviktpasienter som
ikke er i dialyse, og ser til dialyseenhetene de respektive plasser.
Nåtid og Framtid.
Det er fra det
nefrologiske miljø i Nord-Norge har ved flere anledninger sendt brev til ledelsen i Helse-Nord om
situasjonen omkring den nefrologiske virksomhet i Nord-Norge. Det har vært sparsomt med respons på disse
brevene og svarene har vært uengasjerte. Nefrologene er av den mening at det er
viktig med en overordnet strategi for hvordan virksomheten skal organiseres og
hvilket utstyr som skal brukes. Dette blir mer og mer relevant ettersom behovet
for nefrologisk kompetanse ser ut til å øke, sett i lys av økningen i antall
pasienter under aktiv uremibehandling og antall utførte
dialysebehandlinger.
Som de fleste kjenner til foregår det nå en revisjon av driften ved Universitetssykehuset i Nord- Norge. Det skal spares ca 220 millioner kroner for inneværende år og det er foreslått en reduksjon på ca 200 stillinger for UNN. Tjenesteplaner revideres også innenfor nefrologisk sektor. Det er ikke lagt inn økte økonomiske rammer for den nefrologiske virksomheten i Bodø for 2004.
Den nefrologiske virksomhet i Nordland har i stor grad fungert på
grunn av døgnkontinurelig tilgjengelighet til nefrolog i Bodø. I tillegg har det vært engasjerte leger
på lokalsykehusene som har bidratt sterkt. Dette kan ikke være framtiden. Allerede i dag er det mangel på dialyseansvarlig
lege ved sykehuset i Mo i Rana. Dette sykehuset har i dag 8 pasienter i dialyse
( like mange som Harstad). Det må
skje endringer dersom virksomheten skal videreføres på forsvarlig måte. Driften slik den er i dag
tilfredstiller heller ikke de normer som er gitt i Veilederen for nyremedisinsk
virksomhet. Man har nå på trappene opprettelse av ambulerende nefrologisk
virksomhet ved Nordlandssykehuset i Bodø og dette er et skritt i riktig
retning. På Stokmarknes bygges dialysekapasiteten ut.
Jeg tror også telemedisinsk teknologi er en nødvendighet i
Nordland for å få bedret oppfølgningen av dialysepasientene i dette fylket.
I Universitetssykehusets ansvarsområde drives i dag en virksomhet
rimelig i henhold til Veilederen for nyremedisinsk virksomhet. Behovet for flere satellittstasjoner hhv på Finnsnes og i
Vardø utredes. Dette arbeidet har skutt fart etter at UNN har overtatt det
økonomiske ansvaret for pasienttransporten.
Jeg jobber selv med telemedisinsk virksomhet og opplever at dette
gir bra kontroll over dialysebehandlingen ved satellittene, dog er det ikke
gjort objektiv evaluering av denne virksomheten. Jeg tror telemedisin er et viktig bidrag i prosessen med å
bli mer dynamisk i driften, samtidig med at det er et bidrag til
kvalitetssikkring av arbeidet som foregår utenfor moderavdelingen. Det bringer
nefrologen nærmere pasientene selv om det ikke er det samme som å snakke med
pasienten øye til øye.
Spenningen blir om man i Nordland kan få gehør for å utvide
virksomheten slik at man kan drive nefrologisk virksomhet tilnærmet det som er
målsettingen i Veilederen for nyremedisinsk virksomhet, eller om denne
virksomheten må reduseres. Ved UNN får vi se hva som blir igjen når direktør
Schrøder og styret har behandlet nedbemanningsplanene.
Med Vennlig Hilsen
Randolf Hardersen
Utdanningskandidat nefrologi ved UNN, i skrivende stund med
tiltenkt framtidig base i Bodø.
Aktivitetstallene for 2004 er uoffisielle. Annet tallmateriale er hentet fra Nyreregistret
og fra de enkelte dialyseavdelinger.