Nyremedisinsk virksomhet i Helse-Nord.

 

Jeg har jobbet ved Nordlandssykehuset i Bodø i årene 1998 – 2003.  I en stor del av denne perioden har jeg hatt stort faglige utbytte av å jobbe sammen med overlege dr. Bjørbæk innenfor den nefrologiske virksomheten ved dette sykehuset.  Nå har jeg gleden av å jobbe i det nefrologiske miljø ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, som ledes av overlege dr. Ingrid Toft.

Poenget med dette innlegget er å skissere hva vi driver med her i nord og jeg håper dette kan være av interesse for Forumets lesere.

 

I Nord-Norge finnes det spesialister i nefrologi ved 3 sykehus. Ved Nordlandssykehuset i Bodø er det i dag 3 overlegestillinger i nefrologi i Bodø hvorav 2 er besatt, i flere perioder har det kun vært 1 nefrolog i Bodø.  Det er 1 B-gren stilling i Bodø, som er gruppe II sykehus innen nefrologi. Ved Universitetssykehuset i Nord Norge i Tromsø er det 4 overlegestillinger i nefrologi og 2 B-gren stillinger, alle er i øyeblikket besatt.  Ved Hålogalandssykehuset i Harstad er det 1 overlegestilling  i nefrologi.  Dialysevirksomhet drives ved 9 satellitter i Nord- Norge. I Finnmark gjøres dialyse i Alta, Hammerfest og Kirkenes. I Nordland gjøres dialyse i Mosjøen,  Mo i Rana, Sandnessjøen og Narvik, samt på Gravdal og Stokmarknes. Alle dialyselokalisasjoner I Nordland ligger på sykehus. I Finnmark drives dialyse på sykehusene i Hammerfest og Kirkenes og på helsesenteret i Alta. 

 

Virksomheten:

Antallet dialysepasienter (HD/HDF/PD) i Nord Norge (Nordland, Troms og Finnmark) pr 01.01.2004 er  95.  I HD/HDF var det 36 pasienter i region Bodø, 8 i Harstad og 33 i region Tromsø. I PD er det 8 pasienter i region Bodø og 10 pasienter i region Tromsø. 

Nyreavdelingen i Tromsø har beregnet en prevalensøkning  av antall dialysepasienter  (HD/HDF/PD) fra 186 pr million innb. i 2001 til 235 pr million innb. i 2006, dvs en økning på  ca 25% over 5 år.  Pr 01.01.04 har vi  221 pasienter pr. million innb. som behandles med HD/HDF/PD.  Det er en økning på ca 18 %, og således mer en forventet.    

I Bodø ble det i 2003 gjennomført 2231 HD/HDF behandlinger i 2003 mot 1721 i 2002 .  I Tromsø ble det gjort 2621 HD/HDF behandlinger i 2003 mot 2829 i 2002.  I Harstad ble det gjennomført 1414 HD/HDF behandlinger i 2003 mot 1069 i 2002.

Det har vært en markant økning i antall behandlinger fra 2002 til 2003 i Harstad og Bodø.  Reduksjon i HD/HDF behandlinger i Tromsø skyldes nok at flere pasienter etableres i PD flere enn forventet ble transplantert i 2003. 

 

Nordland

I Nordland er det Nefrologisk seksjon ved Nordlandssykehuset i Bodø som har ansvaret for  virksomheten på satellittene.  Spesialistoppfølgningen har inntil i dag skjedd ved at satellittene har sendt periodiske rapporter for  alle dialysepasientene til Bodø hvor de har blitt gjennomgått av dialyseansvarlig lege der. Ved mer kompliserte problemer legges pas inn på lokalsykehuset eller sendes til Bodø. Den daglige oppfølgningen av dialysevirksomheten på satellittene er det dialyseansvarlig lege på de enkelte sykehus som gjør. Dialysesykepleierne på satellittene har ved problemer telefonisk kontakt med dialyseavdelingen i Bodø.  Nordlandssykehuset i Bodø har akuttberedskap for dialyse. Beredskapsordningen er ikke  organisert i vaktsystem. Den baserer seg på tilgjengelighet, og fordeles mellom de til enhver tid tilstedeværende nefrologer.  Det gjøres ingen rutinemessige besøk av nefrolog på dialyseenhetene på lokalsykehusene i Nordland.  Predialytisk behandling av kronisk nyresvikt i Nordland utenom Bodø-regionen foregår for en stor del på lokalsykehusnivå.  Nyrespesialist har ingen poliklinisk dager på lokalsykehusene i Nordland. 

 

Troms og Finnmark

I denne regionen finnes spesialister i Tromsø og Harstad. Sykehuset i Harstad har ansvaret for sin region. Harstad sykehus har ingen akuttberedskap for dialyse.  Sykehuset i Tromsø har ansvaret for nyrevirksomheten i Troms og Finnmark, bortsett fra region Harstad. Ved UNN er det pr i dag seksjonert 7-delt nefrologvakt.  Satellittene i Hammerfest og Alta har daglig kontakt med dialyseavdelingen i Tromsø på dialysesykepleienivå, og dialyselege i Tromsø har visitt på pasientene rutinemessig.  All kommunikasjon mellom satellitter og moderavdeling skjer via teledialyse. Kirkenes er pt ikke tilknyttet ordningen med teledialyse men har besøk regelmessig av nefrolog fra UNN.  I tillegg har to av legene ved UNN regelmessige polikliniske dager på sykehusene i Hammerfest og Kirkenes og på helsesenteret i Alta. De tar seg da av oppfølgningen av nyresviktpasienter som ikke er i dialyse, og ser til dialyseenhetene de respektive plasser.

 

 

 

 

Nåtid og Framtid.

Det  er fra det nefrologiske miljø i Nord-Norge har ved flere anledninger  sendt brev til ledelsen i Helse-Nord om situasjonen omkring den nefrologiske virksomhet i Nord-Norge.  Det har vært sparsomt med respons på disse brevene og svarene har vært uengasjerte. Nefrologene er av den mening at det er viktig med en overordnet strategi for hvordan virksomheten skal organiseres og hvilket utstyr som skal brukes. Dette blir mer og mer relevant ettersom behovet for nefrologisk kompetanse ser ut til å øke, sett i lys av økningen i antall pasienter under aktiv uremibehandling og antall utførte dialysebehandlinger. 

Som de fleste kjenner til foregår det nå en revisjon av driften ved Universitetssykehuset i Nord- Norge. Det skal spares ca 220 millioner kroner for inneværende år og det er foreslått en reduksjon på ca 200 stillinger for UNN. Tjenesteplaner revideres også innenfor nefrologisk sektor. Det er ikke lagt inn økte økonomiske rammer for den nefrologiske virksomheten i Bodø for 2004.

 

Den nefrologiske virksomhet i Nordland har i stor grad fungert på grunn av døgnkontinurelig tilgjengelighet til nefrolog i Bodø.  I tillegg har det vært engasjerte leger på lokalsykehusene som har bidratt sterkt.  Dette kan ikke være framtiden. Allerede  i dag er det mangel på dialyseansvarlig lege ved sykehuset i Mo i Rana. Dette sykehuset har i dag 8 pasienter i dialyse ( like mange som Harstad).  Det må skje endringer dersom virksomheten skal videreføres på forsvarlig måte.  Driften slik den er i dag tilfredstiller heller ikke de normer som er gitt i Veilederen for nyremedisinsk virksomhet. Man har nå på trappene opprettelse av ambulerende nefrologisk virksomhet ved Nordlandssykehuset i Bodø og dette er et skritt i riktig retning. På Stokmarknes bygges dialysekapasiteten ut.

Jeg tror også telemedisinsk teknologi er en nødvendighet i Nordland for å få bedret oppfølgningen av dialysepasientene i dette fylket.

I Universitetssykehusets ansvarsområde drives i dag en virksomhet rimelig i henhold til Veilederen for nyremedisinsk virksomhet.  Behovet for flere  satellittstasjoner hhv på Finnsnes og i Vardø utredes. Dette arbeidet har skutt fart etter at UNN har overtatt det økonomiske ansvaret for pasienttransporten. 

Jeg jobber selv med telemedisinsk virksomhet og opplever at dette gir bra kontroll over dialysebehandlingen ved satellittene, dog er det ikke gjort objektiv evaluering av denne virksomheten.  Jeg tror telemedisin er et viktig bidrag i prosessen med å bli mer dynamisk i driften, samtidig med at det er et bidrag til kvalitetssikkring av arbeidet som foregår utenfor moderavdelingen. Det bringer nefrologen nærmere pasientene selv om det ikke er det samme som å snakke med pasienten øye til øye.

 

Spenningen blir om man i Nordland kan få gehør for å utvide virksomheten slik at man kan drive nefrologisk virksomhet tilnærmet det som er målsettingen i Veilederen for nyremedisinsk virksomhet, eller om denne virksomheten må reduseres. Ved UNN får vi se hva som blir igjen når direktør Schrøder og styret har behandlet nedbemanningsplanene.

 

Med Vennlig Hilsen

 

 

Randolf Hardersen

Utdanningskandidat nefrologi ved UNN, i skrivende stund med tiltenkt framtidig base i Bodø.

 

Aktivitetstallene for 2004 er uoffisielle.  Annet tallmateriale er hentet fra Nyreregistret og fra de enkelte dialyseavdelinger.